SUBUD NORGE

Subud er sammentrekningen av ordene Susila, Budhi og Dharma.

• Susila betyr: Menneskets gode karakter i samsvar med den allmektige Guds vilje.
• Budhi betyr: Kraften i menneskets indre selv.
• Dharma betyr: Overgivelse, tillit og oppriktighet overfor den allmektige Gud.

Dette symboliserer en person som har en rolig og fredfylt indre følelse og som er i stand til å motta kontakten med den hellige livskraft.

Siden den åndelige øvelsen (latihan kejiwaan) i Subud er upåvirket av lidenskaper, ønsker og tanker, og blir initiert av den allmektige Guds kraft, så er målet med Subud perfeksjonering av ens karakter slik det er villet av den allmektige Gud.

Det er også nødvendig å være klar over at Subud verken er en religion eller en lære, men en åndelig erfaring initiert av Guds kraft som leder en i retning av en åndelig tilstand upåvirket av innflytelser fra lidenskaper, ønsker og tanker.

Det er grunnen til at en i den åndelige øvelsen i Subud føler at ens indre selv ikke lenger blir påvirket av lidenskaper, følelser eller tanker, noe som betyr at ens indre følelse under praktisering av latihanen blir separert fra deres innflytelse.

Hvorfor er det nødvendig at lidenskapene, følelsene og tankene blir atskilt fra den indre følelse når disse er menneskets viktigste utstyr for å kunne leve i denne verden, og som kan brukes til å øke og utvide ens viten? Det er fordi at hvis ikke lidenskapene, følelsene og tankene blir atskilt fra den indre følelsen, så vil det ikke være mulig å være i en ren tilstand når en mottar den åndelige øvelsen. Det vil være umulig for den indre følelsen å få kontakt med den store livskraften som faktisk gjennomsyrer den indre følelsen både innvendig og utvendig.

Det er grunnen til at lidenskapene, følelsene og tankene må adskilles fra den indre følelsen. I en slik tilstand vil den indre følelsen våkne opp og bli i stand til å oppleve eksistensen av de ulike typer livskrefter som strømmer inn og ut og beveger den. Med tiden vil den kunne skjelne mellom det gode og det dårlige, nemlig mellom livskraften som stammer fra det sanne menneskelige selv og de livskreftene som kommer fra nivåer under det sanne menneskelige selv, nemlig de materielle, vegetabilske og animalske livskreftene og livskraften til det fysiske mennesket.

Ved å motta den åndelige øvelsen i Subud, blir en ledet av den allmektige Guds kraft mot å få evnen til skjelne mellom de ulike typer livskrefter i mennesket (kjemi på det åndelige området), og dette vil med tiden lede til at ens sanne selv virkeliggjøres og det falske forvinner. I vanlig vitenskap er slik kunnskap meget viktig, for ved hjelp av kjemi kan en utvinne jern, tinn, gull, sølv og andre materialer fra klumper av jord. Den eneste forskjellen er at det i det siste tilfellet dreier seg om menneskeverk utført ved bruk av fantasi og tanker, mens det i det første tilfellet, kjemi på det åndelige området, dreier seg om arbeid utført av Gud, hvis kraft favner langt hinsides menneskets kraft og evne.

Til slutt, i deres tilbedelse av Gud trenger dere ikke bekymre dere. Gud vet alt, og Guds visdom omslutter alt. Gud kan lage og skape noe fra det som ikke eksisterer, og Gud kan rette på det som ut fra et menneskelig perspektiv synes umulig å rette på.